En lang tur med mye skog

Også denne ekspedisjonen begynner på Innset, ved innsjøen Altevatn, og går gjennom svensk territorium og en lille samebosettingen ved Vouskojaure i sørøstlig retning til Jukkasjärvi. Ekspedisjonen forlater fjellet etter omlag to dager, og kommer langsomt men sikkert inn i områder med åser.

På høyde med innsjøen Vittangijärvi støter ekspedisjonen på de første furu- og grantrærne. Her begynner det området som vi ynder å kalle skandinavias Alaska: et middels høyt fjellområde, bevokst med bartrær, som i vest begrenses av de snødekte fjellene i Norge og i øst av Finlands flatland.

Jo dypere ekspedisjonen kommer, jo tettere blir også Nord-Sveriges urskoger. I de siste vintermånedene oppholder samenes reinflokker seg her, før de om våren trekker mot vest. Vi legger altså en strekning reinen bruker 12 måneder på, bak oss i løpet av ti dager.

Ved det lille stedet Jukkasjærvi like øst for Kiruna bøyer ekspedisjonen av i nordvestlig retning mot isen på elven Torneelva. Langs elven går det nesten umerkelig igjen mot høyereliggende områder. Alt etter snø- og værforhold når sledene norsk område, enten over Vouskojaure eller over fjellet mellom Torneträsk og Altevatn.

Samenes snoøscooterspor utgjør også i en stor grad veien for sledene våre. Derfor er vi sikret en god framdrift, selv ved ustabilt vær.

Området denne ekspedisjonen beveger seg gjennom, er på ingen måte tilgjengelig for hvem som helst. Derfor er antallet overnattinger i enkle hytter, torvhytter og sametelt begrenset (ca. seks). Lune kvelder ved det varmende leirbålet garanteres ved teltovernattingene i furuskogen.

Også på denne turen kjører hver deltaker sitt eget spann med oppakning, mens ekspedisjonslederen fører gruppen. Vanligvis lærer deltakerne seg relativt raskt hvordan man skal omgås med hundene og sleden. Derimot kan det være vanskeligere å ta avskjed med hundene etter at man har lagt bak seg over 350 kilometer med uforfalskede naturopplevelser

Hva man bør ta med seg …

Nedenfor har vi satt sammen en liste over alt utstyret som har vist seg å være riktig for et besøk hos oss på vinterstid. Man bør ikke ta med seg særlig mye mer, da hundenes bæreevne ikke er ubegrenset.

Før turen starter gjennomfører vi en grundig kontroll for å sjekke at man har pakket det nødvendige utstyr, evt. om man har overflødige gjenstander med seg som man da kan deponere på Huskyfarmen. Den personlige oppakningen pakkes sammen og plasseres på sin respektive slede. Man trenger ikke å pakke sakene sine i en stor ryggsekk, det er bedre å fordele alt i to eller tre kolli.

“Frostvæske”, som for eksempel rom, er ikke foreskrevet av oss, men har vist seg å være greit å ha på kveldstid i hytten eller ved leirbålet.

Utstyrsliste

  • Ryggsekk
  • Sovepose som tåler ned til 30 minusgrader eller en vanlig høstsovepose som kan kombineres med våre soveposer som trekkes over din egen
  • Liggeunderlag
  • Undertøy
  • Undertrøyer av ull eller polyester (skiundertøy)
  • 1 lang, tynn underbukse (skiundertøy)
  • 1 lang, tykk underbukse (ull eller fleece)
  • 2 eller 3 trøyer eller tynne gensere
  • 1 tykk genser (ull eller fleece)
  • 1 enda tykkere genser (ull eller fleece)
  • 1 bukse
  • 4 par ullsokker i forskjellig tykkelse
  • 1 vindtett bukse
  • Vindtett anorakk eller jakke, med hette
  • 1 par tykke, vindtette votter
  • 1 par hansker, for å spenne hundene til og fra sleden
  • 1 skjerf
  • 1 par meget godt forede støvler, f. eks. “Sorel Big Horn” eller bedre, inkl. 2 par tykke sokker
  • Gamasjer
  • 1 par joggesko til hyttebruk
  • 1 eller 2 lue®
  • Skibriller; Solbrille med UV-filter
  • Fra mars: solkrem med minst faktor 15, i april/mai: opp til 25
  • Skarp kniv, enten i slire eller som lommekniv
  • Uknuselig termos
  • Hodelykt eller lommelykt med ekstra batteri
  • Fotoutstyr med ekstra batteri
  • Ekstra briller for de som bruker det. Innfatningen bør ikke være av et 100 % kunstig materiale, da dette ødelegges ved ekstremt lave temperaturer.
  • Eventuelle ørepropper for å sove godt

Det er viktig

Vi ønsker her å vise til erfaringer vi har gjort, som etter vår oppfatning er viktige forutsetninger for å få et opplevelsesrikt opphold i denne storslagne, men også barske naturen.

Den lille hundeslede-ABC

Å være på tur med sledehunder betyr å legge seg ut med naturkreftene. Disse kreftene inkluderer snøforholdene, været, hundene og selvsagt din egen kondisjon. SUMMEN av disse, men også vekselvirkningene av dem, preger turene våre.

Nedsnødde skoger og fjell, dramatiske skyformasjoner som jager over en ellers strålende blå himmel, eller hytter der stormen herjer rundt hushjørnet – alt kan vi få oppleve dersom vi vet å sette pris på øyeblikket, samt det fine og spennende som ligger i å oppdage det uvanlige.

Da begynner vi med B som for begynnelse:

- Begynnelsen er alltid vanskelig. Derfor starter vi alltid med å gi turdeltakerne en innføring i hvordan man kjører hundeslede. Enhver deltaker må til å begynne med kjempe med et virvar av snorer og tau, og må lære hvordan han skal forholde seg dersom været blir dårlig osv.

Det er ganske mye til å begynne med, og det kan ofte ta et par dager før rutinen er på plass. Er du i tvil, så spør!

Fellesskap skriver vi med store bokstaver på turene våre. Dette er ingen konkurranse om hvem som kommer først i mål. Vi er på tur for å oppleve og nyte naturen her oppe. Vi starter ikke før alle har fått spent fast hundene sine. Den som er først ferdig hjelper de andre.

Det finnes nok av fellesoppgaver. Det kan eksempelvis være å smelte snø (en forutsetning for å kunne koke kaffe eller te, og for å kunne lage mat), vaske kopper, hugge ved – det er nok å gjøre. Og vi forutsetter at alle hjelper til, og ikke venter på en oppfordring fra turlederen. Lagånd er viktig, og man skal ikke bare tenke, men også handle.

- Hovedsaken er at hundene har det bra! Denne bemerkningen uttrykker hvor avhengige vi er av hundene. Vi må tilstrebe å leve oss inn i hvordan de har det, bli kjent med deres personlighet og få dem til å respektere oss. Hundeoppdragelsen må være konsekvent, og kommandoene må være entydige dersom ikke hundene skal få orientere seg selv. Løse instruksjoner som ropes ut i vinden og som ikke blir fulgt opp, er mye verre enn ingen kommandoer i det hele tatt.

Hver hund må tiltales på forskjellig måte. En kommando som brøles ut høyt kan forskrekke en sjenert hund, mens en forsiktig kommando kan få en svært robust hund til ikke å reagere i det hele tatt. Begge deler er uheldig. Det å være redd er den dårligste forutsetning for et samarbeid, og en hund som ikke hører etter er like ubrukelig. Bare på ett område er alle hunder like: de trenger oppmuntring.

Samtidig bør man utvikle en følelse for hundenes ytelsesevne: Hvilken type hjelp trenger spannet mitt? Hva har hundene måttet yte fram til nå, og hva har de foran seg?

- Kondisjon er et meget tøyelig begrep. Derfor er det liten mening i å stille konkrete krav til deltakernes form. Det finnes turer det snøforholdene er optimale, og som nesten ikke krever noe av deltakerne i det hele tatt. Og så finnes det turer der snøforholdene gjør at alle må yte optimalt. Dersom snøen er dyp, må man hjelpe hundene ved å sparke fra, og i bratte bakker må man skyve sleden. Da kan det også bli anstrengende å mate hundene på kvelden, fordi hvert skritt i snøen er mye tyngre enn vanlig.

Vi setter selvsagt spannene sammen i forhold til deltakernes kvalifikasjoner. Er man overbelastet med seks hunder i spannet har man det lite gøy på turen, men desto stølere muskler.

Man kan derfor slå fast følgende tommelfingerregel: Jo bedre kondisjon man har, jo bedre kan man nyte turen. Vi kan tilby deg et treningsprogram for å trene opp de musklene man bruker mest når man kjører hundeslede.

- Røyking kan være ubehagelig for de som ikke røyker.
Derfor er røyking i hytter og telt forbudt.

- Sikkerheten har høyeste prioritet hos oss. Vi befinner oss flere hundre kilometer nord for polarsirkelen, og været er av den polare sorten. Overraskende snøstormer kan oppstå, temperaturene kan synke meget lavt og like etterpå kan solen skinne igjen.

Selvsagt kommer vi ikke til å bryte opp fra en hytte eller et sikkert telt for å gå inn i en snøstorm. Faren oppstår først når gruppen blir overrasket av været mens vi er underveis. Da er første bud å holde tett sammen! Og på samme måte som du bryr deg om din egen sikkerhet, må du også bry deg om de andre deltakerne. Vi må ikke miste hverandre av syne, for å finne tilbake til hverandre ville være tilnærmet umulig.

Men sikkerhet begynner mye tidligere – det må man tenke på i alt man gjør: Har jeg bundet hundene godt nok for natten? Er seletøyet sikret slik at det ikke kan blåse bort? Har jeg dobbelsjekket spannet før start? Er hundene i spannet dobbelt sikret? Har jeg glemt noe i hytten?

Dette er spørsmål som man alltid skal stille seg, og som ikke kan glemmes i farten.

Vi har ingen plan B på turene våre. Konsekvensene av dårlig sikkerhet merker man med en gang: Dersom parafindunken ikke er lukket riktig, vil man bare få snø og frosne, det vil si rå, måltider. Dersom vinden tok med seg seletøyet som ikke var festet godt nok, sitter hundene på sleden og kvinnen / mannen kjemper foran den. Så enkelt er det!

Helt til slutt litt om dagsetappene: Alt er avhengig av snøforholdene. For eksempel er rekorden for å komme seg over vår “egen” innsjø foran huset, det 50 kilometer lange Altevatn, på fire timer. For å komme oss over samme vannet har vi også brukt fire dager. Men dette er da også en rekord! Vanligvis trenger man et par dager for å komme seg over innsjøen.

Dette sier vel det meste om de forskjellige snøforholdene og hvilken virkning de har. Derfor bygger også turbeskrivelsene våre på gjennomsnittlige vær- og snøforhold.

Tidsrom Varighet Turleder Ledige plasser
Saison 2016/2017
20.02.2017 - 04.03.2017 10+3 dager Jan Klaudiussen 0 Fullbooket
09.04.2017 - 21.04.2017 10+3 dager Bjørn Klauer 0 Fullbooket

Tour-Info

Book this tour?

Til denne sesongen finnes det dessverre ingen ledige plasser igjen.

Book another tour