Invitasjon til jubileumsfesten: 25 år Huskyfarm Innset

Invitasjon til jubileumsfesten: 25 år Huskyfarm Innset

Huskyfarmen har bursdag og det skal feires 09. august kl. 17.00

Huskyfarmen ligger i grenselandet mellom området som tradisjonelt blir brukt av samer, og – på den andre siden – av den ikke-samiske delen av befolkningen.

Særlig den kulturelle delen av jubileumsfesten skal gjenspeile det. Derfor har vi på scenen invitert:

- Hanne Linaker, som på fele spiller urnorske slåtter

- Simon Marainen sammen med sitt samisk/svenske band Ára. Dette blir et spesielt musikalsk møtepunkt mellom kulturene.
Sang/lyrikk: Simon Marainen
Keyboard, gitar: Axel Olle Sigurd Andersson
Trompet, flygelhorn og vokal: Johan Asplund
Bass: Daniel Wejdin
Trommer, klarinett og synthesizer: Christian Augustin
Keyboard, fiolin og vokal: Frida Johansson:

- Lena Jinnegren, som med sin gitar og hennes fantastiske stemme skal fremføre egne, norske og svenske viser.

I tillegg vises huskyfarmen fram som åpen gård med informasjon om driften, turene og ekspedisjonene.

Vi håper at Saarivuoma Sameby gjennom lysbildeshow kan fortelle om deres hverdag.

Den kulinariske delen av festen består av lam, geit, rein og hjemmelagde pølser (garantert ikke hotdog) direkte fra grillen.
Fra gårdens steinovn serveres fersk brød og rundstykker.

Som bidrag til festen, ta gjerne med litt grillmat, salat og/eller kake. (nok griller er tilstede).
Et lite – men frivillig – finansielt bidrag til den kulturelle delen tas gjerne imot. (Bøsse vil stå tilgjengelig på festen.)

Vel møtt!

PS:
Til neste jubileumsfesten (50 år) er det en del år. Det gjelder nå å gripe sjansen!
Her er noen bilder fra 20 års festen:

Sola er tilbake

Sola er tilbake

På turen gjennom Dividal- und Rohkunborinasjonalparken nå i februar hadde vi bare sol, masse snø og blå himmel. Bedre kan det ikke bli!

Men kalt var det også.: helt til -34 Grader sank målestokken!

To uteliggere ...

Landstreicher ...

…nådde huskyfarmen for noen dager siden. Sveinung Hjelle og Stig Ove Nesbakk fra Vestlandet, skal gå Norge på langs. Turen startet i begynnelsen av august ved Nordkapp. Begge håper å nå Lindesnes før jul.

For å lette ryggsekkene deres fikk de låne to hunder fra oss: Kaisa og Sander. Begge to fikk kløv der dem ikke bare skal bære sitt eget fór.

Følg turen på bloggen deres!

Vi ønsker alle fire lykke til!

Bryllup

Hochzeit

Den 06. august var det bryllup! Våres partnere Ane Klaudiussen og Jan Haus sa ja til hverandre!
Vielsen fant sted i en liten kirke på en liten øy langt ute på havet.
Etterpå ble det fest på nabo- og slektsøya Ljøsøy.

Tilsammen med 120 slekt og venner ble det en fantastisk fin fest på nordnorsk vis som vi alle kommer til å husker og mange fine og varme taler fikk tårene til å trille!

Noen kokkevenner fra Tromsø tok seg av det kulinariske, det ble helgrilling og buffet på høyt niveau.

Vi gleder oss med de to, at dem fant hverandre og at livsplaner og ønsker kommer å oppfyller seg!

Det var festen!

Ein schönes Fest!

Egentlig begynte jubileumsfesten en hel dag tidligere enn planlagt. Fordi da kom allerede familiemedlemmer, venner og bekjente og begynte med forberedelsene av festen. 32 kilo mel ble til brød, en stor og uoversiktlig haug salat ble tilberedt og to lam pluss en hel ren – spandert fra Saarivuoma Sameby – ble klart til grilling.

En liten by av telt og lavvoer vokste opp og en scene fant plass ved østsiden av festplassen. Hundrevis av stoler, tallerken, bestikk og glass ble kjørt til Huskyfarmen. Og alltid svevde spørsmålet over gårdsplassen: Hvor mange gjester vil komme?

Svaret kom da Bardu Mannskoret åpnet jubileumsfesten. Mer enn 200 gjester kunne nyte en sjeldent kulinarisk og kulturelt tilbud og bidro til en festlig stemning.

Flere fine taler fra varaordføreren i Bardu og ordføreren fra Saarivuoma Sameby nådde publikumet. Men kanskje mest oppmerksomhet fikk joikene fra Simon Isak Marainen og Nils Anders Påve. En av joikene var spesielt rettet mot bestyrerene av Huskyfarmen, Regina Elpers og Bjørn Klauer.
Mye applaus fikk både Bardu Barokk og Lene Jinnegren, landsdelsmusiker i Troms.

Men også en del uforglemmelige bilder satte seg fast: For eksempel Irene Schaufler, som kom etter mange timer ut av bakehuset, pudret med mel. Eller Till Gottbrath, som stå klokka ett om natten mellom svære hauger av tallerken og tok oppvasken, mens den harde kjernen av festdeltakerne varmet seg ved ilden i den største lavvuen til tidelig om morgenen.

Alle bidro til en svært fin fest og derfor går takken til alle deltakerne. Vi hadde det utrolig artig.

Vi ønsker også å takke får de mange gratulasjonene og gavene til jubileet.

(Foto: Sabine Weber, Christiane Queisser og Karin Swart-Donders)

Ida's Valpedagbok

Ida (10 år) fra Buvik på Kvaløy var en uke på ferie på huskyfarmen og tok seg av valpene. Her har vi et kort utdrag av hennes dagbok:

Søndag 13. Juli 2008
I dag har jeg og Johanna og selvfølgelig valpene kjørt bil igjen. Jeg holdt Malik og Troms og Johanna holdt Novaja og Njunis, fordi Njunis tisset på meg igår.
Da vi var fremme gikk vi veldig langt. Så fant vi en elv, de skulle drikke først og så gikk vi over elva. Det tok litt tid å komme seg over men alle valpene klarte det. Da gikk vi litt lenger og der hadde vi en lang Pause og tok masse bilder.
Vi gikk tilbake og alle valpene kom seg over elva igjen, untatt Njunis hun ble igjen og ulte om hjelp. Men vi bare ventet og lokket med godteri, da kom hun helt alene. Så gikk vi tilbake til bilen.

Alle valpene sov i bilen og da vi kom frem lå de seg bare rett ned og sov. Om kvelden dro vi på kano tur, det gikk bra. Vi gikk til sandkassa og de begynnte å grave lenger enn før. Etter en tid var hele Njunis forsvunnet i hullet og jeg måtte drege henne ut. Da måtte vi tette hullet så ingen andre skulle sette seg fast. Da vi kom tilbake, fikk de mat også la de seg.

Valpenes navn

Welpen bekommen Navnn

Njunis – urokråke
Hun har alltid mye å gjøre. Hennes spesielle kjennetegn er den prikkete nesen hun bruker til å utforske og plukke alt i tusen biter.

Troms – den tjukke
Han er veldig rolig, vi snakker nesten aldri om han fordi det skjer ikke mye med ham.

Pekel – lille djevel
Vi er veldig glad i ham fordi han er så kosete. Derfor lærer han først navnet sitt.

Gilles – den som er sist
Han er ikke redd men heller ikke flink til å tenke før han gjør noe. Han tar alltid den korteste veien, om han da må klatre over mamma Kajuq eller om ha må prøve å svømme.

Novaja – den første
Er alltid den første når det gjelder å utforske noe nytt. Hun er kjent for at hun hoppet ut av kanoen midt i Veslevatnet.

Malik – tenkeren
Han sitter ofte på baken og tenker nøye etter før han gjør noe. Men når det kommer til å jage så er han en stor, han allerede tatt den første fuglen.

(laget av Ida og Johanna, som er på feriebesøk)